Luften som kommer i alle ender...

Det er noen dager siden forrige oppdatering og nå er det på tide med en viktig refleksjon rundt tema som jeg er sikker på opptar almennheten mer enn noe annet om dagen. For å si det først. David og Hanna har det bra. De sover godt om dagen, og de sørger for at foreldrene utnytter døgnets 24 timer med å holde det gående med de mest utrolige lyder om natten.

Om årsaken til det er hevn fra David for at han her om dagen måtte låne Hannas pyjamas vites ikke. Han passet ikke rosa, men hva kan en forvente av en far som hver søndag går i hvit kjole som arbeidsantrekk. Han er bare nødt til å bli litt forvirret.

Av ulike årsaker så er det en del flaskemating på dem. Det gjaldt storebrødrene deres og så det er ingen overraskelse. De flotte med det sier alle mødre er at "fedrene får nærkontakt med barna i matingen." Det er et utsagn som jeg ikke automatisk stiller meg bak.

Jo det er flott om dagen, men nattestid, ikke akkurat innertier. Men litt filosofering får jeg tid til på natten, og den vil jeg komme med her. Advarer at denne nok kan skape en del tanker om at verden er blitt liten for undertegnede, men det får så være...

Det ultimate måltidet for et spebarn avsluttes som kjent med en rap. Det er et såkalt must, ellers så kommer straffen etterpå. Problemet er jo at de rapene ikke kommer på bestilling. Og når en da kl 4 på natten sitter og venter i et kvarter på en rap, så lurer en jo på hva som er meningen med livet. (Nå har jeg vært på restauranter i Østen, og vett at bordvaner i enkelte land der er litt annerledes). Er meningen med livet å sitte oppe halve natten å vente på en rap. I vårt tilfelle så er det jo ikke bare en rap, men to raper.

Så kommer noe interessant. I løpet av et døgn så har jeg regnet ut at vi venter opp mot en 45 minutter pr barn pr rap. Dvs halv annen time i døgnet for tvillingforeldre. Nå husker jeg ikke hvor lenge i utviklingen vi skal vente på denne rapen, men si det er til de er 6 måneder. Da har vi i familien her ventet i 270 timer på disse tvillingene. Tar vi med de to andre gutta boys skulle det bli 540 timer. Dvs 22 og et halvt døgn. Med andre ord vi kommer til å bruke opp mot en februarmåned av vårt liv på å vente på luft fra magen.

Når jeg da har sittet oppe om nettene og filosofert, så har jeg fundert videre, hvor mye tid bruker det norske folk på å vente på raper? Hvor mye tid i hele verden ventes på raper? Her er det snakk om en enorm arbeidsinnsats som sjelden eller aldri har blitt løftet frem. Utallige tusen årsverk med innsats.

Som sagt - dette er tanker jeg har gjort meg om natten når verden er mørk rundt oss. I samtlige hus rundt oss er det mørkt, for der er det ingen som driver med slikt arbeid akkurat nå. Men alle har vi vært en del av en rapekultur på ett eller annet tidspunkt.

Og for å trekke denne tankerekken veldig langt, så kan vi si at det som binder oss mennesker sammen på tvers av kultur, politikk, utseende og hudfarge, er at vi alle raper!

Det var denne tidens store filosofiske betraktning. Nå nærmer det seg nytt måltid, som skal avsluttes med en rap.

Her ser dere en ekte mann. To spebarn i armene, med fansen tett knyttet rundt seg som alle venter spent på at det skal komme en spesiell lyd opp fra barna!