Svar til "Jeg en sykkelhater"

At denne kloden er besatt av forskjellige mennesker med forskjellige lidelser er en kjent sak. At mange lider av såkalte (p)sykkelogiske vrangforestillinger er litt mindre kjent, men bloggen du kommer på når du trykker her er et skoleeksempel på dette.

Har disse menneskene en god sak, eller har de bare en lidelse som (p)sykkologer og andre mennesker opplever som en spennende kuriositet i et flerkulturelt samfunn? (kjære leser - du bør nok lese linken det henvises til for å forstå sammenhengen)

Jeg skal i beste advokatstil fremføre min sak i juridiske termer. Min bakgrunn for å kunne gjøre det er at jeg har sett 1 episode av Judging Amy + 2 episoder av Lov og rett i LA, samt jeg har sett alle sesongene med 24. Dette gjør meg selvfølgelig til en helt topp ukvalifisert jurist!

Det første jeg vil slå tvil om er personens (p)sykkelske helse. Du skal ikke ha googlet vedkommende lenge før du opplever uhyre splittelser i vedkommendes personlighet. Bilder fra nettet viser en middelaldrende kvinne med 12 års sveiser. De ulike hårmotene variere, sannsynligvis alt etter personens (p)sykkologiske tilstand. Hennes selvdestruktive adferd avsløres i behovet for å brenne inn et totalt meningsløst symbol uten sportslig verdi i nakken.

Hennes blogg/domene avslører en trang til destruktiv transgsynt (p)sykkeldellisk musikk. Men at personen lider av en dobbel og splittet personlighet ser vi på hennes slaveri overfor egne døtre ang sjakk. Sjakk er ingen sport, men et kjent (p)sykkelogisk fenomen for mennesker med sterke sportstraumer. De ble som regel valgt sist på fotballaget og tar sin hevn gjennom å la bøndene få angripe de stakkars kongene. Bloggen avslører og en ubalansert oppvekst - hun var hele 10 år før hun fant balansen på sykkelen, og har sannsynligvis behov for å fastholde balansen gjennom såkalt kjerringsykling.

Dette viser at personen er et velkjent (p)sykkologisk kasus innen den totalt ukjente (p)sykologiske forskning. Nå disse opplysingene og suppleres med at den 38 år gamle sykkelhatende kjerringen til daglig tjener til livets opphold med å loppe penger ut av uskyldige søte små hesteelskende jenter, ser vi hvilken skummel personlighetsforstyrrelse vi her har med å gjøre. En totalt overflatisk og helt unøyaktig (p)sykkologisk vurdering av vedkommende tilsier at vedkommende burde holdes borte fra idrettsarrangement (hvor hun lett får seg en på tryne) samt barn på et mer generelt grunnlag.

Hva så med selve den såkalte "sykkelhater" argumentasjonen.

For det første, den holder ikke mål. Den er inkonsekvent og totalt preget av hormoner til kvinner i fortvilet midtlivskrise. Den er ikke basert på rasjonelle argumenter, men på rykter hentet fra Pennyklubben. Ordbruken avslører normalt en kvinnes blondhet og oppfattes som mer søt enn seriøs.... (det som gjør denne saken spesiell er at vedkommende ikke er blond, men har til tider hatt behov for å farge håret blondt)

Det stemmer ikke at alle syklister er overvektige. Faktisk så kjenner jeg ganske mange syklister som har gått ned to sifret antall kilo etter de begynte å sykle. At folk med (p)sykkelogiske lidelser ikke forstår sammenheng mellom aktivitet og sunnhet er et vanlig fenomen innen forskningen.

Når det så gjelder trangen til å kommentere trikotsyklende menn, så er jeg sikker på at var gode venn S Freud ville sagt at den argumentasjonen stammer fra seksuell forvirring som intreffer sofasittende kvinner i midtlivskriser. Et annet ord for det er undertrykt begjær, og dette beskriver Freud i hans til nå ikkeskrevne bok "sykkelfantasier" på en treffende måte. Nok en gang viser vår venninde seg å være et lærebokeksempel innen for denne kvasivitenskaplige retningen. En effektiv behandling her kan være å enten selv ikle seg sykkeltrikot og sykle, eller jage ektefellen ut for å gjøre det.

Så til logikken, som ikke finnes. Klienten har tydeligvis møtt evt hørt om (du vet fjøra som blir til ti høns) syklister som har brutt en og annen bestemmelse i veitrafikkloven. Dermed føres følgende resonement - en trenende syklist bryter en lov, ergo alle trenende syklister bør sendes på asyl eller arbeidsleirer i Nord Korea.

Problemet er bare at skal den konsekvensen benyttes på alt her i livet så blir det rimelig folksomt i NordKorea. For dagsavisene viser stadig bilder av billister som har kjørt for fort, vært ruset, mistet kontroll over kjøretøyet, brutt vikeplikten, sett på H&M plakater osv. Ergo billister bør stasjoneres hos Kim Il Sung.

Jeg er sikker på at en sneversynt Pennyantropolog ikke ønsker eller er villig til å se slike konsekvenser, men skal en være konskvent så blir det slik. Men konsekvens er jo for friske mennesker, og en skal jo ikke forvente for mye av (p)sykkelsk syke mennesker.

Jeg har fortsatt mange gode argumenter på lur, men i frykt for din vinglete (p)sykkelske helse stopper jeg der. Minner bare om at du fortsatt har tilbud om å stå på toppen av Tinghaugbakken på lørdag og overrekke meg flasker med vann/Cola. Ellers er det jo verdt å merke seg at værmeldingene i dag er ganske mye bedre enn i går.

Som den observante leser nok har fått med seg så er dette et ultraseriøst innlegg totalt blottet for spissformuleringer, sarkasme, satire og ironi. Her er det en bokstavlig tolkning som gjelder.

Men husk lørdagens ritt - stå klar i Tinghaugbakken og se på de svettende damer og herrer som sliter med å forstå at meningen med livet er å sykle til krampa tar en, men likevel gjør det....

Når ettåringer spiser

Alltid en utfordring å lære de små å spise. Trenger ingen avstemning på hvorvidt vi har klart det, men ta en titt på albumet nede og vurder muligheten for normale måltider i fam Fjelde de nærmest årene!

Når ettåringer spiser

Den første snøen

Da har vi vært i Røldal og møtt den første snøen for i år! Litt risikabelt opplegg på sommerdekk opp bakkene fra Seljestad. Der stod bilene i et ganske så uorganisert kaos opp gjennom. Trur jeg registrerte 6 eller 7 Viking/Falken biler på veien!

Under her er noen raske bilder av det som vi prøvde å få til som idylliske julekort. Men det var det å få alle til å se i kameraet da...

Røldal

17 mai feiring på Orstad

Som seg hør og bør ble nasjonaldagen behørig feiret av familien Fjelde på Orstad. De fleste mer eller mindre bunadkledde gjorde seg klar til en forholdsvis kald feiring årstiden tatt i betrakning.

Men 17 mai er dagen for de mange tradisjoner, derfor er vel været en av de som det tviholdes på. Under her kan dere se noen bilder fra vår feiring!

Det første året er passert

Da er det første året i livet til Hanna og David passert. Ett år som nok av både gleder og sorger vil huskes en stund av sine foreldre. Ellers sorger er et vel sterkt ord, men travelhet vil kanskje dekke det bedre.

Noe bilder fra det året kan dere se under her.

Faste og fastetid

Et litt annerledes innlegg på bloggen dette. Årsaken er at vi er nå akkurat gått inn i en fastetid i kirkeåret. Og faste er noe som mange er ukjente med, derfor tenker jeg å skrive litt om det slik at kanskje noen kunne bli litt mer kjent med det!

Når det gjelder faste så er det enkelte situasjoner hvor du ikke skal faste. Det kan være sykdommer som hindrer deg, graviditet eller feil motivasjon. Fasten er ikke noen slankekur, og for deg som ønsker å gå ned i vekt så er det nok andre tips som bør følges.

På Jesus sin tid så var faste veldig vanlig. Mange fastet en til to dager i uken. Det betydde at de avstod fra å spise mat fra solnedgang til solnedgang. Det jødiske døgnet starter om kvelden og avsluttes når solen går ned neste dag. Men Bibelen beskriver og en rekke andre faster over lengre varighet. Den mest kjente er kanskje 40 dagers fasten til Moses og Jesus. Derfor er og vår fastetid 40 dager. Faste over 40 dager er ikke sunt. Fasteperioder som er fra 1 til 40 dager er derimot sunt både for Ånd, Sjel og Legeme.

Noen enkle tips til faste:

• dersom du faster 1 dag og er normalt avhengig av kaffi, så er det lurt å drikke en kopp kaffe den dagen. For lengre faster anbefales det at du på forhånd har vendt deg av med kaffi. Kaffi er et produkt med masse giftstoffer i seg, og kroppen får en fysisk reaksjon når du slutter med den. Den reaksjonen er feks hodeverk. Så slutt med kaffe en del dager før du begynner med faste over 1 dag. (Kan være sunt noen ganger å slutte med kaffe uansett, men det er en annen sak og hører andre sider til)
• Trapp ned på fet mat før en fasteperiode. De to siste dagene bør du spise minst mulig kjøtt. Prøv og å reduserer mengden mat litt. Det er ingen typisk god ide å ha et stor "siste måltid" for virkelig å fylle opp lagerne.
• Personlig drikker jeg litt juice blandet med farris i fasten. Noen drikker bare vann, men med litt juice så holder du blodsukkeret litt mer oppe.
• Å avslutte en faste er enda vanskeligere enn å innlede en. Kroppen blir etterhvert vant til at den skal klare seg med mindre mat. Magesekken går inn i en dvaletilstand. Det finnes eksempler på mennesker som etter en faste skal feire det med et festmåltid. Det måltidet har i verste fall hatt døden som følge. Derfor, begynn rolig med mat etter en faste. Lett fordøyelig mat. En liten tommelfingerregel som jeg selv bruker er at har jeg fastet 10 dager, så trenger jeg 5 dager på rolig oppkjøring av kroppen. Her er frukt og supper uten kjøtt gode hjelpemidler. Selv etter en to dagers faste er det veldig uklokt å starte rett på en middag.

Det er mange andre ting å si om faste. Feks at de første 3 dagene uten tvil er de mest krevende med tanke på sult. Kroppen er vant med mat, og er ikke automatisk innstilt på å slutte. Derfor gir den signaler om sult.

Etter en stund begynner kroppen å skille ut diverse opplagrede giftstoffer som skjuler seg i kroppen. Denne utskillingsprosessen medfører diverse lukter, slik at hygiene er viktig.

I vår tid finnes det og andre former for faste. De kommer jeg ikke inn på nå. Har du lyst til å prøve deg, og trur at jeg med min spinkle erfaring kan gi deg noen tips så ikke vær redd for å spørre.

Kommer tilbake med Bibelsteder ang faste etterhvert. For det er en del løfter knyttet opp til faste. Det er tross alt ikke for fastens del vi faster. Så hvorfor faster vi? Dersom du ikke vett svaret på det, så anbefales det ikke at du faster ......

Oppdaterte bilder

Det er vel ikke tvil om at Hanna og David har forandret seg en del siden sist reportasje om dem. Ønsker du å se nyere og mer oppdaterte bilder av dem anbefales at du klikker her

Av alle vanskelige ting her i livet

så er det å holde en webside/blogg oppdatert blant de 432 vanskeligste tingene.

Så jeg beklager sterkt at det ikke har vært så mange oppdateringer. Men for at du skal vite at du ikke har besøkt denne siden helt forgjeves så vil jeg gi deg en liten link til en av mange godbiter fra Youtube. Klikk her - og forbered deg til neste medarbeidersamtale

Og for alle dere som har som nyttårsforsett å trene og stramme opp kroppen i 2008, så kanskje denne linken kan være redningen

På tide med oppdatering

Etter ganske mange hint om at denne siden er rimelig overmoden for en oppdatering så kommer det her en liten billedserie fra sommeren. De som ikke har truffet de to minste i familien på lenge vil nok raskt legge merke til at de vokser rimelig jevnt og trutt.Hanna er den som smilte først av dem, og etter det første smilet kom har mange fulgt etter. Som regel er de veldig kjekke, men når hun skal egentlig drikke eller spise så er ikke alltid smilene like velkomne. For hun kan ikke kunsten med å både å smile og spise.
Ellers så var vi i løpet av sommeren en tur nede i Kristiansand. Der hadde vi en del flotte dager, men været var vel ikke akkurat fra sin beste side. Noen hevder at den gangen Gud skapte vestlandet sa han at det var så flott, en så fin plass ville han passe på å vaske hver dag. Det gjelder vel for denne sommeren flere plasser enn vestlandet. Uansett - Hanna og David var rimerlig godt kledde da vi entret dyreparken i øsende regnvær. Til tross for nyinnkjøpte regnklær, så var de fleste av oss rimelig bløte i løpet av tre timer . Derfor gjaldt det å søke ly under de få takene som fantes i den parken.
Som dere ser under her, så bryr ikke små barn seg om været. De er mest opptatt av å holde foreldrene i aktivitet. Tvillinger på 3 måneder og dyrepark besøk er nok ikke automatisk den beste kombinasjonen, men det må sies at det gikk rimelig bra.
David er som vanlig litt mer skeptisk til akkurat dette, men til og med han virket ut til å være sånn passe fornøyd. Han var nok litt misfornøyd med foreldrenes parkplaner, men sov seg gjennom det meste av skuffelsen
Den som kanskje taklet været best var mitt stålende humør. Ingenting er som parklivet i øsende regnvær der en står og venter på to gutter som skal kjøre bil for 53 gang. Det skaper gleder i livet som knapt kan forklares med ord...For Lillian og gutta var redningen dette bildet her. Det var rett før hun spurte etter autografen av Langemann, men nøyde seg heller med bilde. Kristian hadde et mål i ferien, og det var å snakke med Langemann. Det fikk han. En lang og intens samtale, der Kristian klarte å stotre frem: Hei Langemann!
Stort sett mer trengte ikke han å si for å ha reddet ferien for sitt vedkommende, og det samme tipper eg gjelder for Langemann. Ellers så har Hanna i løpet av ferien fått økt sin status hos Kristian. Han hater fortsatt jenter sier han, men Hanna er ikke lenger blant dem. Hun er tatt godt inn i varmen og gleden er gjensidig.Hun har og fått audiens på rommet hans og her ligger hun på bilteppet på rommet hans.
Og til slutt et lite bilde av David som også vil vise at smilet er på lur. Om han samtidig benytter anledningen til å rekke tunge til fotografen er usikert. Uansett så synes vi at han er en sjarmerende liten fining han også.
Og til slutt et siste bilde av en del av sommerens aktivitet. Dobbelamming med flasker. Er rimelig sikker på at det er forholdsvis få av bloggens lesere som kommer å erfare det samme med egne unger. Og for å være helt ærlig - til tider skal dere bare være glade for det. Men i det store og hele går det egentlig ganske bra!

Bilder fra siste treningstur

Legger ut her noen bilder fra siste treningstur i anledning trening til Lysebotn - Bryne løpet som går 11 august.

Spreke 50 åringer sykler for Nepal

Dersom du klikker deg inn på overskriften her så kommer du til Leif og Bjørg Marit sin tur fra Nordkapp til Lindesnes. En spennende måte å feire 50 års dagen sin på spør du meg. Luftet ideen såvidt for Lillian, men forstod raskt at det var mer aktuelt med en tur i romferge til mars enn at hun skulle bli med på noe slikt.
Har jo syklet turen selv andre vei (da i oppoverbakke selvfølgelig) og det frister enormt til gjentakelse. Så hvem vet, kanskje jeg får med meg de 4 andre i familien. Våre kjære gullfiskvenner Nils Torulv og Leif Magne regner vi med er pensjonerte til den tiden.....

Nils Torulv og Leif Magne

To nye familiemedlemmer har ankommet huset vårt. Noen mente vel at som 6 mannsfamilie så var det mer enn nok levende vesener å holde styr på her i huset, men det må sies å være en undervurdering.
I anledning Kristian sitt 4 års selskap så fikk vi denne gaven. To gullfisker. Og hva skal fiskene hete - jo valget var lett. Da ingen av våre nyankomne familiemedlemmer så langt var oppkalt etter bestefedrene, måtte vi endre på det. Så da ble valget rimelig enkelt. Direkte oppkalling etter besteforeldrene (ungenes besteforeldre dersom enkelte lesere kom i tvil). Navnet ble Nils Torulv og Leif Magne.
Enkelte TV stasjoner har slike innsendings muligheter av for å måle navnet sin kulhet. Vi er helt sikre på at disse navnene er på topp i den kåringen. Det vi er mer usikre på er om det er to hannbeist som svømmer rundt oppe i der? Kanskje noen eksperter på område kan hjelpe oss?
Ellers er det å si at dette er to skikkelige rovbeist. Hver dag slukes store mengder mat. En liten neveklype hver dag med fiskefor taler sitt tydelige språk om dette. Her gjelder det å holde fingrene vekke fra bollen dersom en ønsker å beholde dem.

Ellers er vel deres nye foreldre rimelig i tvil i hvilket stell disse rovbeistene skal ha. Hvor ofte skal vannet skiftes, hvor mye mat skal de egentlig ha, hvor lenge lever de, og hvor mye sosial stimuli trenger de.
Alle erfarne gullfiskeksperter er hjertelig velkommen til å legge inn sine ekspertkommentarer under her. Sant å si kan ikke eksperter og gjøre det, men da som en stor gratulasjonshilsen for den store hendelsen for familien Fjelde.
Ellers regner vi jo med at mange vil komme på besøk for å ta disse nærmere i øyensyn. Når det gjelder såkalt sengemat til disse er ønskelisten litt mer difus. Vi har enda ikke lært dem nok å kjenne til at vi kan uttale oss skråsikkert om det. Regner med at det er noe vi kan komme tilbake til

De verste supporterne i Europa er:

Liverpool. Ikke overraskende for alle oss som i alle år har argumentert mot mange rare Liverpool supportere. Blant annet å stjele billetter fra barn, der trodde jeg det gikk en grense tilogmed hos dem. Men dengang ei.
Les mer her

Matkunst i ammetåken

Når ammetåken skyer til tilværelsen som verst kan følgende lett skje. I dag prøvde Lillian å lage en ny rett til våre to søte små til tider ganske krevende sjefer. Om det var ment som et desperat forsøk på å gi dem føde som ville få munnen til å stoppe vites ei, men følgende oppskrift anbefales (overhodet ikke) etter denne dagen:

Du tar fem flasker med kork og tytt og det som hører til og putter det oppe i en stor kasserolle. Det er viktig at alt på ett eller annet tidspunkt har fysisk kontakt med platen i bunn. Det er denne kontakten som skaper den rette ingrediensen.
Så tar du og setter på platen på fullt. Sørg for at det overhodet ikke er antydning til veske i gryta. Det må kun være plastikk produkter. Etter en stund kommer en litt mistenkelig lukt ut i rommet. Ikke reager nevneverdig på den, men fortsett å vent en del minutter til varmen virkelig gjør sin gjerning i flaskene. Smeltet plastikk har den fantastiske effekten på gryter at du slipper å bruke den gryta mer. Så når kokingen er over tar du og kaster alt sammen oppe i restavfallsdunken! Bon apetit!

NB - det burde stått advarsler på flaskene: Må ikke kokes i gryter uten vann!!!

PS - hvor lenge varer ammetåken hos mødre i barsel.........???????

Nye bilder fra dåpen

For de spesielt interesserte er det på linken her nye bilder fra dåpen av David og Hanna.De er tatt med familien Lending sitt kamera. Den observante vil se at det er en del fellestrekk på bildene, skulle tro vi hadde vært i samme selskap :-)