Da vi møtte våre storebrødre

Livet til disse to karene hadde det meste. To fantastiske foreldre (ok - litt lov å være uenig der), et hus uten stakittgjerde og nesten alt som en kan tenke seg. Men likevel opplevdes livet litt grått og trist - det var noe, for ikke å si noen som manglet.

Så da sørget disse fantastiske foreldrene (i all ydmykhet) for at det skulle skje en endring på dette. Her trur jeg det ikke trengs å gå i videre detaljer, trenger du det så er det bare å søke på weben.

Men så en dag, plutselig var det en gutt til i familien. Og en meget stolt storebror kunne reise inn for selv å kunne sjekke opp denne ungen. Jo, han har vel observert at det er en jente og, men for Kristian så er det kun "guttebabyen" som teller foreløpig.

For Martin er det ikke fullt så nøye, selv om hans oppsummering til slutt sa at han hadde holdt David 3 ganger og Hanna 2 ganger i løpet av den første visitten.

Det som viste seg var at begge to var meget fornøyde med den gaven som de fikk og at vi som foreldre foreløpig må si oss ganske så enige. Er usikkert om vi mener det samme når det nærmer seg kl 4 på nettene midt i juni og ungene har holdt oss våkne de tolv siste nettene....

Så et lite ord til slutt om en av de største heltene av alle. Moren som har gått med langt over 6 kg barn + fostervann + kroppsvann + morkake.... Her er det bare å si at jeg må bøye meg i støvet. Jeg skal innrømme at jeg ikke en gang orket å være med på operasjonen, så jeg har vel en mistanke om at jeg ikke fortjener den store heltestatusen i dette tilfellet heller.

Men noen helter finnes. I skrivende stund overkjører United Roma - det er snart pause og Ronaldo laget Uniteds mål nr 4 for kvelden. Jeg er enig med Pave Johannes Paul som sa at av alle uviktige ting her i livet så er fotball det viktigste.

En bedre mottakelse til fotballens virkelighet trur jeg neppe noen kunne gitt dem. Vi satser på det ender med seriegull, CL gull mm.....