Sykkelen

Overskriften sier ikke så mye kanskje. Men de av dere som kjenner meg aller best, vil kanskje komme med usaklige beskyldninger rettet mot meg at jeg liker å sykle. Noen vil kanskje fortsatt minst like usaklig hevde at jeg opplever det å sykle som en fantastisk mulighet til å tenke, trimme og få luft mellom ørene. (Det er vel en del luft der fra før der i følge mange ondsinnede rykter i denne verden)

Uansett, jeg skal ikke forsvare meg mot den. På lørdag derimot var jeg bare nødt til å komme meg ut å sykle. Ikke fordi jeg følte jeg trengte det etter å ha sittet inne dag og natt i den samme tunge luften og tenkt på melk, soving, bleier og ikke minst raping. Grunnen var heller ikke at jeg hadde veldig behov for å bevege kroppen min, jeg som bare går og subber her hver dag og natt med en kropp som forfaller i et alarmerende tempo.

Nei årsaken var at det kom besøk. Martin og Kristian var på Jørpeland, og besøket var av Anne Lending. Og det var tydelig at hun ikke var kommet for å besøke meg. Det virket ut som om jeg nesten var den siste hun kunne tenkt seg å besøke i dette huset. Kroppspråket, oppmerksomheten og snakket til hun og Lillian talte sin tydelige sak: Kan ikke du Morgan komme deg ut å sykle heller for her er det ingen som pr nå er ønsker å snakke med deg!

Jeg var jo selvfølgelig uhyret såret. Gav tydelig uttrykk for det, og med sommerfugler i magen gikk opp, tok på meg sykkelklærne som sitter godt klistret til min kropp og hev meg på min kammerat racersykkelen. Turen ble nesten 5 mil, så da kan dere selv tenke hvor forferdelig dette måtte være for meg!

Jo, det skal sies at jeg fikk tenkt, jeg fikk byttet ut den innestengte vakumluften mellom ørene med ny frisk luft og jeg fikk trimmet. Stakkars meg tenkte jeg der jeg syklet, stakkars meg som må sitte på et sykkelsete mens hjemme så sitter de og snakker om alt og ingenting, mens de gir Hanna og David mat og venter på rapen. Går det an å ha det verre..

Nå skal det sies at dersom det er andre damer som kommer og gir meg samme beskjed, så er jeg ekstremt lydig. Jo jeg skal sykle dersom dere plent vil det. Jeg vil holde en obligatorisk klagekonsert på at jeg må avgårde, og så stikker jeg. Tar gjerne turer på 8 - 9 mil og dersom jeg blir tvunget til det. Alt for dere vett du - det er mitt motto. Men gi meg gjerne beskjed på forhånd slik at jeg mentalt får forberedt meg :-). Men det er viktig å understreke at det er kun fordi jeg føler meg tvunget til det!

Så hvem vet, dersom det blir mange slike "konebesøk" kanskje jeg lærer meg til å like å sykle....