Hanna er den som smilte først av dem, og etter det første smilet kom har mange fulgt etter. Som regel er de veldig kjekke, men når hun skal egentlig drikke eller spise så er ikke alltid smilene like velkomne. For hun kan ikke kunsten med å både å smile og spise.
Ellers så var vi i løpet av sommeren en tur nede i Kristiansand. Der hadde vi en del flotte dager, men været var vel ikke akkurat fra sin beste side. Noen hevder at den gangen Gud skapte vestlandet sa han at det var så flott, en så fin plass ville han passe på å vaske hver dag. Det gjelder vel for denne sommeren flere plasser enn vestlandet. Uansett - Hanna og David var rimerlig godt kledde da vi entret dyreparken i øsende regnvær. Til tross for nyinnkjøpte regnklær, så var de fleste av oss rimelig bløte i løpet av tre timer . Derfor gjaldt det å søke ly under de få takene som fantes i den parken.
Som dere ser under her, så bryr ikke små barn seg om været. De er mest opptatt av å holde foreldrene i aktivitet. Tvillinger på 3 måneder og dyrepark besøk er nok ikke automatisk den beste kombinasjonen, men det må sies at det gikk rimelig bra.
David er som vanlig litt mer skeptisk til akkurat dette, men til og med han virket ut til å være sånn passe fornøyd. Han var nok litt misfornøyd med foreldrenes parkplaner, men sov seg gjennom det meste av skuffelsen
Den som kanskje taklet været best var mitt stålende humør. Ingenting er som parklivet i øsende regnvær der en står og venter på to gutter som skal kjøre bil for 53 gang. Det skaper gleder i livet som knapt kan forklares med ord...
For Lillian og gutta var redningen dette bildet her. Det var rett før hun spurte etter autografen av Langemann, men nøyde seg heller med bilde. Kristian hadde et mål i ferien, og det var å snakke med Langemann. Det fikk han. En lang og intens samtale, der Kristian klarte å stotre frem: Hei Langemann!Stort sett mer trengte ikke han å si for å ha reddet ferien for sitt vedkommende, og det samme tipper eg gjelder for Langemann.
Ellers så har Hanna i løpet av ferien fått økt sin status hos Kristian. Han hater fortsatt jenter sier han, men Hanna er ikke lenger blant dem. Hun er tatt godt inn i varmen og gleden er gjensidig.
Hun har og fått audiens på rommet hans og her ligger hun på bilteppet på rommet hans.
Og til slutt et lite bilde av David som også vil vise at smilet er på lur. Om han samtidig benytter anledningen til å rekke tunge til fotografen er usikert. Uansett så synes vi at han er en sjarmerende liten fining han også.
Og til slutt et siste bilde av en del av sommerens aktivitet. Dobbelamming med flasker. Er rimelig sikker på at det er forholdsvis få av bloggens lesere som kommer å erfare det samme med egne unger. Og for å være helt ærlig - til tider skal dere bare være glade for det. Men i det store og hele går det egentlig ganske bra!
