Nils Torulv og Leif Magne

To nye familiemedlemmer har ankommet huset vårt. Noen mente vel at som 6 mannsfamilie så var det mer enn nok levende vesener å holde styr på her i huset, men det må sies å være en undervurdering.
I anledning Kristian sitt 4 års selskap så fikk vi denne gaven. To gullfisker. Og hva skal fiskene hete - jo valget var lett. Da ingen av våre nyankomne familiemedlemmer så langt var oppkalt etter bestefedrene, måtte vi endre på det. Så da ble valget rimelig enkelt. Direkte oppkalling etter besteforeldrene (ungenes besteforeldre dersom enkelte lesere kom i tvil). Navnet ble Nils Torulv og Leif Magne.
Enkelte TV stasjoner har slike innsendings muligheter av for å måle navnet sin kulhet. Vi er helt sikre på at disse navnene er på topp i den kåringen. Det vi er mer usikre på er om det er to hannbeist som svømmer rundt oppe i der? Kanskje noen eksperter på område kan hjelpe oss?
Ellers er det å si at dette er to skikkelige rovbeist. Hver dag slukes store mengder mat. En liten neveklype hver dag med fiskefor taler sitt tydelige språk om dette. Her gjelder det å holde fingrene vekke fra bollen dersom en ønsker å beholde dem.

Ellers er vel deres nye foreldre rimelig i tvil i hvilket stell disse rovbeistene skal ha. Hvor ofte skal vannet skiftes, hvor mye mat skal de egentlig ha, hvor lenge lever de, og hvor mye sosial stimuli trenger de.
Alle erfarne gullfiskeksperter er hjertelig velkommen til å legge inn sine ekspertkommentarer under her. Sant å si kan ikke eksperter og gjøre det, men da som en stor gratulasjonshilsen for den store hendelsen for familien Fjelde.
Ellers regner vi jo med at mange vil komme på besøk for å ta disse nærmere i øyensyn. Når det gjelder såkalt sengemat til disse er ønskelisten litt mer difus. Vi har enda ikke lært dem nok å kjenne til at vi kan uttale oss skråsikkert om det. Regner med at det er noe vi kan komme tilbake til

De verste supporterne i Europa er:

Liverpool. Ikke overraskende for alle oss som i alle år har argumentert mot mange rare Liverpool supportere. Blant annet å stjele billetter fra barn, der trodde jeg det gikk en grense tilogmed hos dem. Men dengang ei.
Les mer her

Matkunst i ammetåken

Når ammetåken skyer til tilværelsen som verst kan følgende lett skje. I dag prøvde Lillian å lage en ny rett til våre to søte små til tider ganske krevende sjefer. Om det var ment som et desperat forsøk på å gi dem føde som ville få munnen til å stoppe vites ei, men følgende oppskrift anbefales (overhodet ikke) etter denne dagen:

Du tar fem flasker med kork og tytt og det som hører til og putter det oppe i en stor kasserolle. Det er viktig at alt på ett eller annet tidspunkt har fysisk kontakt med platen i bunn. Det er denne kontakten som skaper den rette ingrediensen.
Så tar du og setter på platen på fullt. Sørg for at det overhodet ikke er antydning til veske i gryta. Det må kun være plastikk produkter. Etter en stund kommer en litt mistenkelig lukt ut i rommet. Ikke reager nevneverdig på den, men fortsett å vent en del minutter til varmen virkelig gjør sin gjerning i flaskene. Smeltet plastikk har den fantastiske effekten på gryter at du slipper å bruke den gryta mer. Så når kokingen er over tar du og kaster alt sammen oppe i restavfallsdunken! Bon apetit!

NB - det burde stått advarsler på flaskene: Må ikke kokes i gryter uten vann!!!

PS - hvor lenge varer ammetåken hos mødre i barsel.........???????

Nye bilder fra dåpen

For de spesielt interesserte er det på linken her nye bilder fra dåpen av David og Hanna.De er tatt med familien Lending sitt kamera. Den observante vil se at det er en del fellestrekk på bildene, skulle tro vi hadde vært i samme selskap :-)

Det var en gang en dåp...

Det skjedde på den Herrens dag 3 juni 2007 at hele familien Fjelde skulle avgårde til Bymenigheten - Sandnes for å bære oss to minste frem til dåp. Snakk om styr og stress. Heldigvis var været så fint at vi fikk kommet oss ut litt, men alle de voksne som skulle holde oss og bære oss for ikke snakke om alle de rare klærne vi måtte ha på oss. Ja dette ble virkelig en dag å skrive om synes vi to sjefene i fam Fjelde (Bildet over er tatt mot slutten av dagen og Kristian hadde på seg finklær en liten stund...)

Men skal en ha dåp er det mange forberedelser. Først måtte far ta bilde av oss slik at vi kunne bli vist frem på projektor under dåpen. Etter mange forsøk med meg David var det meste jeg klarte å smile dette. Jeg sparer på dem ganske bra jeg. Synes mine foreldre som ligger veldig på latsiden om dagen må jobbe litt for de tingene.

Jeg Hanna derimot er litt mer lettlurt, så far synes nok det er litt lettere med meg. Kunne vist dere mange bilder av dette, men David blir bare så sur at det vil jeg ikke.
Natten før dåpen var en god natt synes vi. Vi passet på å holde våre to besteforeldre i full aktivitet dagen før. Vi sørget og for masse god kvalitetstid om natten, og synes at en så flott dag skal en ikke sove bort. Så jeg David stod opp kl 05.45. Det må være såpass. Og jeg sørget for å ikke sovne igjen før jeg var sikker på at mor og far ikke kunne legge seg nedpå.
Om det er det som er årsaken til at Bessen her har sovnet med meg i fanget er jeg ikke sikker på. Vi testet ikke han om natten.

Uansett - for å gjøre en kort historie lang - her ser dere bordet som mor dekket til oss. Litt plagsomt er det at vi enda ikke klarer å bevege oss rundt å rive ned det som står der, men i følge far skal vi bare være glad til. Mor var stresset nok som hun var, og det holdt med "hjelpen" fra han og de to andre barna i familien vår.

Men dåp er jo mer enn et familiedrama. Vi dro avgårde til Bydelshuset på Gandal hvor det skulle være gudstjeneste. Og det ble litt av en gudstjeneste. Høydepunktene stod i kø. Her kan det fortelles om farfar som danset så krampa tok han, eller Kristian som danset med rumpa bar. Men det var en spennende greie, med masse kjekke ting. Høydepunktet var jo når far tok og døpte oss. Først fikk han farmor og mormor til å bære oss opp på scenen. Der fikk vi korsets tegn tegnet over oss på panen, munnen og hjertet vårt. Så reiste alle seg for å bekjenne den troen som vi blir døpt til. Eller tro og tro, for oss handler det vel mer om relasjonen vi døpes til. Nå kan vi og si at Jesus er vår venn, at han er den som passer på oss. Heldigvis, for det har vi hørt er ganske bra siden det er hans om har skapt oss og kjenner oss. Så når vi da fikk vann over hodet så var det den endelige bekreftelsen på at nå er vi Guds barn. Det var godt å vite.

Etter gudstjenesten bar det hjem til fest og baluba. Ikke minst baluba. All den oppmerksomheten som vi fikk var litt rart. Vi hadde jo ikke gjort så mye, for det var vel strengt tatt Gud som stod for jobben i dag skulle jeg tro.

Men det ble en kjekk fest, masse god mat til alle utenom oss. Vi måtte nøye oss med den samme gamle trette melken med maltblanding i.

Så når kvelden kom var vi rimelig trøtte og slitne. Faktisk så slitne at det er lenge siden vi har sovnet så tidlig. Ca 21 var vi i seng, og vi gråt nesten ingenting i forkant. Det kan ingen klage på. Og når jeg David da klemmer til og sover min første økt like til kl 4, ja da skulle en tro at det var noe mer i den dåpen enn bare åndelige ting. På meg har den hatt en beroligenden effekt!

Det bla tatt masse bilder av oss og andre på dåpen. De kan dere se på med å klikke dere på her.

Vil bare ta frem ett bilde. Det er to av våre faddere som plent ba om å få være med på bloggen. Her har de akkurat tatt et bilde av far, og som dere ser så er de stumme av beundring. Eller avslører de smilene noe annet?

Bilder fra dåpen

Alle som lurer på hvordan dåpen av Hanna og David var anbefales å gå inn her