På tide med oppdatering

Etter ganske mange hint om at denne siden er rimelig overmoden for en oppdatering så kommer det her en liten billedserie fra sommeren. De som ikke har truffet de to minste i familien på lenge vil nok raskt legge merke til at de vokser rimelig jevnt og trutt.Hanna er den som smilte først av dem, og etter det første smilet kom har mange fulgt etter. Som regel er de veldig kjekke, men når hun skal egentlig drikke eller spise så er ikke alltid smilene like velkomne. For hun kan ikke kunsten med å både å smile og spise.
Ellers så var vi i løpet av sommeren en tur nede i Kristiansand. Der hadde vi en del flotte dager, men været var vel ikke akkurat fra sin beste side. Noen hevder at den gangen Gud skapte vestlandet sa han at det var så flott, en så fin plass ville han passe på å vaske hver dag. Det gjelder vel for denne sommeren flere plasser enn vestlandet. Uansett - Hanna og David var rimerlig godt kledde da vi entret dyreparken i øsende regnvær. Til tross for nyinnkjøpte regnklær, så var de fleste av oss rimelig bløte i løpet av tre timer . Derfor gjaldt det å søke ly under de få takene som fantes i den parken.
Som dere ser under her, så bryr ikke små barn seg om været. De er mest opptatt av å holde foreldrene i aktivitet. Tvillinger på 3 måneder og dyrepark besøk er nok ikke automatisk den beste kombinasjonen, men det må sies at det gikk rimelig bra.
David er som vanlig litt mer skeptisk til akkurat dette, men til og med han virket ut til å være sånn passe fornøyd. Han var nok litt misfornøyd med foreldrenes parkplaner, men sov seg gjennom det meste av skuffelsen
Den som kanskje taklet været best var mitt stålende humør. Ingenting er som parklivet i øsende regnvær der en står og venter på to gutter som skal kjøre bil for 53 gang. Det skaper gleder i livet som knapt kan forklares med ord...For Lillian og gutta var redningen dette bildet her. Det var rett før hun spurte etter autografen av Langemann, men nøyde seg heller med bilde. Kristian hadde et mål i ferien, og det var å snakke med Langemann. Det fikk han. En lang og intens samtale, der Kristian klarte å stotre frem: Hei Langemann!
Stort sett mer trengte ikke han å si for å ha reddet ferien for sitt vedkommende, og det samme tipper eg gjelder for Langemann. Ellers så har Hanna i løpet av ferien fått økt sin status hos Kristian. Han hater fortsatt jenter sier han, men Hanna er ikke lenger blant dem. Hun er tatt godt inn i varmen og gleden er gjensidig.Hun har og fått audiens på rommet hans og her ligger hun på bilteppet på rommet hans.
Og til slutt et lite bilde av David som også vil vise at smilet er på lur. Om han samtidig benytter anledningen til å rekke tunge til fotografen er usikert. Uansett så synes vi at han er en sjarmerende liten fining han også.
Og til slutt et siste bilde av en del av sommerens aktivitet. Dobbelamming med flasker. Er rimelig sikker på at det er forholdsvis få av bloggens lesere som kommer å erfare det samme med egne unger. Og for å være helt ærlig - til tider skal dere bare være glade for det. Men i det store og hele går det egentlig ganske bra!

Bilder fra siste treningstur

Legger ut her noen bilder fra siste treningstur i anledning trening til Lysebotn - Bryne løpet som går 11 august.

Spreke 50 åringer sykler for Nepal

Dersom du klikker deg inn på overskriften her så kommer du til Leif og Bjørg Marit sin tur fra Nordkapp til Lindesnes. En spennende måte å feire 50 års dagen sin på spør du meg. Luftet ideen såvidt for Lillian, men forstod raskt at det var mer aktuelt med en tur i romferge til mars enn at hun skulle bli med på noe slikt.
Har jo syklet turen selv andre vei (da i oppoverbakke selvfølgelig) og det frister enormt til gjentakelse. Så hvem vet, kanskje jeg får med meg de 4 andre i familien. Våre kjære gullfiskvenner Nils Torulv og Leif Magne regner vi med er pensjonerte til den tiden.....

Nils Torulv og Leif Magne

To nye familiemedlemmer har ankommet huset vårt. Noen mente vel at som 6 mannsfamilie så var det mer enn nok levende vesener å holde styr på her i huset, men det må sies å være en undervurdering.
I anledning Kristian sitt 4 års selskap så fikk vi denne gaven. To gullfisker. Og hva skal fiskene hete - jo valget var lett. Da ingen av våre nyankomne familiemedlemmer så langt var oppkalt etter bestefedrene, måtte vi endre på det. Så da ble valget rimelig enkelt. Direkte oppkalling etter besteforeldrene (ungenes besteforeldre dersom enkelte lesere kom i tvil). Navnet ble Nils Torulv og Leif Magne.
Enkelte TV stasjoner har slike innsendings muligheter av for å måle navnet sin kulhet. Vi er helt sikre på at disse navnene er på topp i den kåringen. Det vi er mer usikre på er om det er to hannbeist som svømmer rundt oppe i der? Kanskje noen eksperter på område kan hjelpe oss?
Ellers er det å si at dette er to skikkelige rovbeist. Hver dag slukes store mengder mat. En liten neveklype hver dag med fiskefor taler sitt tydelige språk om dette. Her gjelder det å holde fingrene vekke fra bollen dersom en ønsker å beholde dem.

Ellers er vel deres nye foreldre rimelig i tvil i hvilket stell disse rovbeistene skal ha. Hvor ofte skal vannet skiftes, hvor mye mat skal de egentlig ha, hvor lenge lever de, og hvor mye sosial stimuli trenger de.
Alle erfarne gullfiskeksperter er hjertelig velkommen til å legge inn sine ekspertkommentarer under her. Sant å si kan ikke eksperter og gjøre det, men da som en stor gratulasjonshilsen for den store hendelsen for familien Fjelde.
Ellers regner vi jo med at mange vil komme på besøk for å ta disse nærmere i øyensyn. Når det gjelder såkalt sengemat til disse er ønskelisten litt mer difus. Vi har enda ikke lært dem nok å kjenne til at vi kan uttale oss skråsikkert om det. Regner med at det er noe vi kan komme tilbake til

De verste supporterne i Europa er:

Liverpool. Ikke overraskende for alle oss som i alle år har argumentert mot mange rare Liverpool supportere. Blant annet å stjele billetter fra barn, der trodde jeg det gikk en grense tilogmed hos dem. Men dengang ei.
Les mer her

Matkunst i ammetåken

Når ammetåken skyer til tilværelsen som verst kan følgende lett skje. I dag prøvde Lillian å lage en ny rett til våre to søte små til tider ganske krevende sjefer. Om det var ment som et desperat forsøk på å gi dem føde som ville få munnen til å stoppe vites ei, men følgende oppskrift anbefales (overhodet ikke) etter denne dagen:

Du tar fem flasker med kork og tytt og det som hører til og putter det oppe i en stor kasserolle. Det er viktig at alt på ett eller annet tidspunkt har fysisk kontakt med platen i bunn. Det er denne kontakten som skaper den rette ingrediensen.
Så tar du og setter på platen på fullt. Sørg for at det overhodet ikke er antydning til veske i gryta. Det må kun være plastikk produkter. Etter en stund kommer en litt mistenkelig lukt ut i rommet. Ikke reager nevneverdig på den, men fortsett å vent en del minutter til varmen virkelig gjør sin gjerning i flaskene. Smeltet plastikk har den fantastiske effekten på gryter at du slipper å bruke den gryta mer. Så når kokingen er over tar du og kaster alt sammen oppe i restavfallsdunken! Bon apetit!

NB - det burde stått advarsler på flaskene: Må ikke kokes i gryter uten vann!!!

PS - hvor lenge varer ammetåken hos mødre i barsel.........???????

Nye bilder fra dåpen

For de spesielt interesserte er det på linken her nye bilder fra dåpen av David og Hanna.De er tatt med familien Lending sitt kamera. Den observante vil se at det er en del fellestrekk på bildene, skulle tro vi hadde vært i samme selskap :-)

Det var en gang en dåp...

Det skjedde på den Herrens dag 3 juni 2007 at hele familien Fjelde skulle avgårde til Bymenigheten - Sandnes for å bære oss to minste frem til dåp. Snakk om styr og stress. Heldigvis var været så fint at vi fikk kommet oss ut litt, men alle de voksne som skulle holde oss og bære oss for ikke snakke om alle de rare klærne vi måtte ha på oss. Ja dette ble virkelig en dag å skrive om synes vi to sjefene i fam Fjelde (Bildet over er tatt mot slutten av dagen og Kristian hadde på seg finklær en liten stund...)

Men skal en ha dåp er det mange forberedelser. Først måtte far ta bilde av oss slik at vi kunne bli vist frem på projektor under dåpen. Etter mange forsøk med meg David var det meste jeg klarte å smile dette. Jeg sparer på dem ganske bra jeg. Synes mine foreldre som ligger veldig på latsiden om dagen må jobbe litt for de tingene.

Jeg Hanna derimot er litt mer lettlurt, så far synes nok det er litt lettere med meg. Kunne vist dere mange bilder av dette, men David blir bare så sur at det vil jeg ikke.
Natten før dåpen var en god natt synes vi. Vi passet på å holde våre to besteforeldre i full aktivitet dagen før. Vi sørget og for masse god kvalitetstid om natten, og synes at en så flott dag skal en ikke sove bort. Så jeg David stod opp kl 05.45. Det må være såpass. Og jeg sørget for å ikke sovne igjen før jeg var sikker på at mor og far ikke kunne legge seg nedpå.
Om det er det som er årsaken til at Bessen her har sovnet med meg i fanget er jeg ikke sikker på. Vi testet ikke han om natten.

Uansett - for å gjøre en kort historie lang - her ser dere bordet som mor dekket til oss. Litt plagsomt er det at vi enda ikke klarer å bevege oss rundt å rive ned det som står der, men i følge far skal vi bare være glad til. Mor var stresset nok som hun var, og det holdt med "hjelpen" fra han og de to andre barna i familien vår.

Men dåp er jo mer enn et familiedrama. Vi dro avgårde til Bydelshuset på Gandal hvor det skulle være gudstjeneste. Og det ble litt av en gudstjeneste. Høydepunktene stod i kø. Her kan det fortelles om farfar som danset så krampa tok han, eller Kristian som danset med rumpa bar. Men det var en spennende greie, med masse kjekke ting. Høydepunktet var jo når far tok og døpte oss. Først fikk han farmor og mormor til å bære oss opp på scenen. Der fikk vi korsets tegn tegnet over oss på panen, munnen og hjertet vårt. Så reiste alle seg for å bekjenne den troen som vi blir døpt til. Eller tro og tro, for oss handler det vel mer om relasjonen vi døpes til. Nå kan vi og si at Jesus er vår venn, at han er den som passer på oss. Heldigvis, for det har vi hørt er ganske bra siden det er hans om har skapt oss og kjenner oss. Så når vi da fikk vann over hodet så var det den endelige bekreftelsen på at nå er vi Guds barn. Det var godt å vite.

Etter gudstjenesten bar det hjem til fest og baluba. Ikke minst baluba. All den oppmerksomheten som vi fikk var litt rart. Vi hadde jo ikke gjort så mye, for det var vel strengt tatt Gud som stod for jobben i dag skulle jeg tro.

Men det ble en kjekk fest, masse god mat til alle utenom oss. Vi måtte nøye oss med den samme gamle trette melken med maltblanding i.

Så når kvelden kom var vi rimelig trøtte og slitne. Faktisk så slitne at det er lenge siden vi har sovnet så tidlig. Ca 21 var vi i seng, og vi gråt nesten ingenting i forkant. Det kan ingen klage på. Og når jeg David da klemmer til og sover min første økt like til kl 4, ja da skulle en tro at det var noe mer i den dåpen enn bare åndelige ting. På meg har den hatt en beroligenden effekt!

Det bla tatt masse bilder av oss og andre på dåpen. De kan dere se på med å klikke dere på her.

Vil bare ta frem ett bilde. Det er to av våre faddere som plent ba om å få være med på bloggen. Her har de akkurat tatt et bilde av far, og som dere ser så er de stumme av beundring. Eller avslører de smilene noe annet?

Bilder fra dåpen

Alle som lurer på hvordan dåpen av Hanna og David var anbefales å gå inn her

Syklister i veibanen

Som halvveis mosjonerende syklist så har jeg mange ganger opplevd litt hissige mennesker bak rattet. Pleier alltid å smile litt av disse testosteronfylte hissigproppene som sitter bak rattet med høyt blodtrykk og enda høyere kolesterol. Det er jo en trøst å vite at de er nok nærmere hjerteinnfarkt enn meg... Men spørsmålet som mange stiller seg er, har syklistene lov til å bevege seg ute i veibanen på den måten?

For dere som lurer på det, ber jeg dere om å lese følgende vedlegg. Etter å ha studert det vil det kanskje være noen som kjører litt roligere forbi meg og andre syklister neste gang. Eller enda bedre - noen av dere vil la bilen stå, både av miljømessige og helsemessige hensyn.


Ellers tar jeg med et stemningsfullt bilde fra fjorårets Lysebotn - Bryne løp. Bildet er tatt når det nærmer seg toppen av den første "lille" bakken, og den gule syklisten opplevde vel ikke alt i livet like fantastisk på det tidspunktet....

Opplev konfirmasjon i Frøyhallen

Trykker du her så vil du få oppleve noe av stemningen i Frøyhallen 6 mai dette året. Det var en flott konfgudstjeneste med masse god musikk, og ikke minst legg merke til hvordan undertegnedes tegning ligner på hovedpersonen i skrikmaleriet.....

På tide med noe postivt på bloggen...?

Har vel en mistanke om at de siste ukers "hardkjør" kan fremstille situasjonen som veldig kaotisk. Og jo, den er vel det til tider, men noe annet skjer også. Så derfor vil vi vise litt mer av livet her fra pinsen. Kristian er vel til tider litt sjalu på sine søsken som nok ofte får den oppmerksomheten som han fikk før i tiden. Men smilet er på lur fortsatt. Og når han og Martin da finner faren sine sykkelbriller til 39,50 (kjøpt på Biltema), ja da må en frem med fotoapparatet! Ellers så har dagen i dag (2 pinsedag) vært den roligste dagen på flere uker. Det er nå i skrivende stund ca 28 timer siden sist bæljeøkt! Og selv om Hanna var våken 3 timer i natt, så var det en roligere variant.

Om det er kiropraktoren, forbønnen eller en kombinasjon vett en ikke, men følgende stemingsbilde viser at dagen har vært bedre. Besøk av Lillians søster Elin med familie ble også en positiv opplevelse for familien Fjelde. De tok med seg David, Hanna, Martin, Kristian, Trym (5 år) og Jonas (6 år) ut på tur. Lillian benyttet anledningen til å sove, mens Morgan kvilte hodet med internett og avslapping. Det var en herlig opplevelse!

Ellers kan en opplyse at førstkommende søndag blir det dåp av dem i Bymenigheten Sandnes. Det blir en ganske spennende gudstjeneste, meget uvanlig, hvor barnearbeidet i menigheten lager hele gudstjenesten. I følge ryktene skal det bli meget utradisjonelt. Får komme tilbake med sterkere forhåndsomtale av den senere kanskje. Alt etter roen i heimen...

Våger meg likevel frempå med en avsluttende Pondus stripe stjålet fra Gunthers blogg. Ordbruken er kanskje litt upassende, men klikk på bildet og les den alle dere som tenker at dere på ett eller annet tidspunkt ønsker familiforøkelse...

Kolikk og halsbetennelse - livet er herlig

Etter snart 3 uker med opp mot 4 timer søvn i døgnet (på foreldrene som har delt opp natten) begynner det å bli en mistanke om at Hanna hadde kolikk. Derfor oppsøkte vi kiropraktor og han var ikke i tvil. Dette er en kolikk kandidat! For oss var det en lettelse på en måte. Det forklarte en god del kvelder med grining, og en god del netter med intensiv byssing!

Etter første behandling ble det bare verre. Feberen kom grunnet en halsbetennelse. Det er fantastisk å sitte med et skrikende barn om natten når kroppen, hodet og det meste av deg selv skriker etter søvn. Da er det en tenker tilbake litt over 10 måneder og lurer på om en var fullstendig klar over hva en drev på med?

Men men, det finnes de som har det verre - og hver dag jobber vi frem mot at Hanna skal innta denne stillingen. Da blir det veldig veldig rolig her i huset.

Når det så gjelder livet ellers så var det fantastisk å se at Milan fikk sin fortjente revansj etter at Liverpool for 2 år siden stjal Champions League gullet fra dem. Det viser at fotballen er rettferdig til slutt.

Hobbyfotografen

Under her kan du få se en rekke bilder tatt av mesterfotograf Martin som i ubevoktede øyeblikk synes det er fantastisk å boltre seg med det digitale kamera. Heldivis er bildene digitale og ikke de gode gammeldagse på papir....

En flott gave

Her for noen uker siden fikk vi besøk av Oddny Hetland som kom opp med dette flotte maleriet. Det var en gave fra Frøyland og Orstad Kyrkjelyd som takk for den innsatsen som jeg har lagt ned der i løpet av de årene jeg var ansatt der.
Fikk og denne flotte blomsterbuketten som takk for innsatsen for konfirmasjonsgudstjensten som ble holdt i Frøyhallen. Selve gudstjenesten var en fantastisk opplevelse for meg. Opplevde at Gud hadde gitt meg en tale som jeg var meget spent på hvordan ville slå an. Tok utgangspunkt i Robbie Williams sang "Feel". En utrolig spennende sang. Det å tale for nesten 1300 mennesker i en stor idrettshall er og blir et aldri så lite kick i tilværelsen. Så takk for at jeg fikk være med på dette. Fikk og en flott blomsterbukett til fødselen fra den menigheten, så rausheten fra dem har vært utrolig flott selv om jeg ikke lenger er ansatt der. Men jeg har sagt det før, og mener det fortsatt - det er Norges mest spennende soknemenighet i lokalsokn sammenheng. En utrolig flott menighet som jeg virkelig håper kan være min andre menighet som prest i Bymenigheten

Ellers så er situasjonen på hjemmebane som tidligere. Vi blir ikke arbeidsledige.....